Undervisningsopplegg til Vildanden

Vildanden handler om familien Ekdal. Familien består av Hjalmar, Gina og datteren Hedvig. Sammen med dem bor Hjalmars far, gamle Ekdal, tidligere løytnant og jeger. Familien bor i en loftsleilighet og har det relativt kummerlig. Innenfor stuen har de et loft, mørkeloftet. Der har de duer og kaniner. Hedvig har en egen vill and som også bor på mørkeloftet. Den er hun veldig glad i, og den er bare hennes. I utgangspunktet opplever vi familien som lykkelig, men etter hvert som skuespillet skrider frem, avdekkes hemmeligheter og løgner.

Oppgave 1: rollelisten

Skriv ned rollelisten. Hva forteller rollelisten oss ut over hvem som er med? Hva slags informasjon får vi? (Noen som er i familie? Noe om yrker? Eller noe om status eller rang?)

Rolleliste:

Grosserer Werle, verkseier
Gregers Werle
Gamle Ekdal
Hjalmar Ekdal, den gamles sønn, fotograf
Gina Ekdal, Hjalmars hustru
Hedvig, deres datter, 14 år
Fru Sørby, grossererens husbestyrerinne
Relling, lege
Molvik, forhenværende teolog
Bokholder Gråberg
Pettersen, grossererens tjener
Leietjener Jensen
En blekfet herre
En tynnhåret herre
En nærsynt herre
Seks andre herrer, middagsgjester hos grossereren
Flere leietjenere

Oppgave 2: Hvem er de? Hvordan er de?

a) Del klassen opp i grupper på tre. Fordel roller og les igjennom tekstutdrag.
b) Hvordan er disse personene? Skriv ned hva slags inntrykk du har.
c) Har dere samme oppfatning av personene?
Nå er vi inne på tolkning. Hvordan vi tolker personene kan være helt forskjellig. Det viktige her er at alle tolkningene er like "riktige" (subjektive).
d) Info: Å glemme å ta med seg noe til Hedvig er ganske dårlig gjort, men glemme kan alle gjøre. Å gi Hedvig en meny, for at hun skal forstille seg hvordan maten smakte, det er ikke bare dårlig gjort, det er ganske grusomt. Faren til Hjalmar trenger litt råd fra andre voksne.
En stol settes frem til Hjalmar. De andre setter stolene i en halvsirkel rundt. Læreren kan nå være Hjalmar og sitte på stolen foran elevene. Elevene er andre voksne som gir råd til Hjalmar om at man for eksempel bør holde det man lover, ikke gjøre det vondt verre og så videre. Her kan man improvisere, det betyr at man "later som om". Her kan man dikte i vei.

Tekstutdrag I

Hjalmar: Se så! Husk endelig at Molvik får kjolen igjen straks i morgen tidlig.
Gina (legger den til siden):Det skal nok bli besørget
Hjalmar (strekker seg):Ah, det kjennes dog liksom mer hjemlig. Og en sånn løs og ledig husdrakt passer også bedre til min hele skikkelse. Synes du ikke du det, Hedvig?
Hedvig: Jo,far!
Hjalmar: Når jeg således slår halstørkleet ut i et par flagrende ender. Ser her! Hva?
Hedvig: Ja, det tar seg godt ut til knebelsbarten og til det store krøllete håret.
Hjalmar: Krøllet vil jeg egentlig ikke kalle det: jeg vil snarere si lokket.
Hedvig: Ja, for det er så storkrøllet.
Hjalmar: Egentlig lokket.
Hedvig (litt etter, trekker ham i jakken):Far!
Hjalmar: Nå, hva er det?
Hedvig: Å, du vet godt hva det er.
Hjalmar: Nei visst vet jeg ikke, nei.
Hedvig (Ler og klynker): Å jo, far; nu skal du ikke pine meg lenger!
Hjalmar: Men hva er det da?
Hedvig (rusker i ham): Å snakk; kom nu med det far! Du vet jo alt det gode du lovte meg.
Hjalmar: Å – nei tenk at jeg skulle glemme det!
Hedvig: Nei, du vil bare narre meg, far! Å, det er skam av deg! Hvor har du det henne?
Hjalmar: Jo sannelig glemte jeg det ikke. Men bi litt! Jeg har noe annet til deg, Hedvig. (går hen og søker i lommen).
Hedvig (hopper og klapper i hendene): Å mor, mor!
Gina: Ser du, når du bare gir tid, så –
Hjalmar (med et papir): Se, her har vi den.
Hedvig: Det der? Det er jo bare et papir.
Hjalmar: Det er spiseseddelen, du; hele spiseseddelen. Her står ”Menu”. Det betyr spiseseddel.
Hedvig: Har du ikke noe annet?
Hjalmar: Jeg har jo glemt det annet, hører du.
Men du kan tro meg på mitt ord: det er en dårlig fornøyelse med det slikkeri. Sett deg nu bort til bordet og les på den seddelen, så skal jeg siden beskrive deg, hvorledes rettene smaker. Se der, Hedvig.
Hedvig (svelger gråten): Takk.
(Hun setter seg, men ute å lese; Gina gjør tegn til henne; Hjalmar merker det).
Hjalmar (driver rundt på gulvet): Det er da også de utroligste ting en familieforsørger har å tenke på; og glemmer en bare det aller ringeste, - straks skal en se sure miner. Nå en venner seg til det og....

Oppgave 2: Om mørkeloftet

a) Del klassen i grupper på to og to. Fordel roller og les igjennom tekstutdrag II. Forsøk å lese med teaterstemmer. Hedvig er 14 år. Les henne uskyldig og naiv, Gregers som er voksen - nysgjerrig og litt slu.
b) Alle kunne vi trenge et mørkeloft. Et sted å leke og et sted for å drømme. Hvor er ditt mørkeloft? Tegn eller beskriv ditt drømme-mørkeloft, et sted som bare er ditt.

Tekstutdrag II

Gregers: Og der inne, der er det vel som en verden for seg selv, der – kan jeg tenke?
Hedvig: Så rent for seg selv. Og så der så mange underlige ting der.
Gregers: Så?
Hedvig: Ja, der er store skap med bøker i; og i mange av de bøkene er der bilder.
Gergers: Aha!
Hedvig: Og så er der et gammelt skatoll med skuffer og klaffer i, og et stort ur med figurer, som er til å komme frem. Men det uret går ikke lenger.
Gregers: Tiden er altså godt i stå der inne – hos villanden.
Hedvig: Ja. Og så er der gamle farveskrin og slikt noe; og så alle bøkene.
Gregers: Og de bøkene leser De vel i?
Hedvig: Å ja, når jeg kan komme til. Men de fleste er på engelsk; og det skjønner jeg ikke. Men så ser jeg på bildene. – Der er en svært stor bok, som heter ”Harrysons History of London”; den er visst 100 år gammel; og den er så umåtelig mange bilder i. Foran står avbildet døden med et timeglass, og en jomfru. Det syntes jeg er fælt. Men så er der alle de andre bildene med kirker og slotte og gater og store skibe, som seiler på havet.
Scener fra mørkeloftet i Vildanden viser at Henrik Ibsens opplevelser og inntrykk fra Venstøp i Skien har satt spor i hans dramatikk (se også http://www.stopeskien.no/std.php?id=6 )

Oppgave 3: Om fremtidsdrømmer

a) Les den lille dialogen i tekstutdrag III med helt vanlig stemmer. Fremdeles to og to.
b) Hedvig får ikke gå på skole fordi hun ser så dårlig. Derfor går hun hjemme og hjelper moren og faren sin. De samme parene skal nå være Hedvig og Gregers. Gregers vil gjerne vite litt mer om Hedvigs drømmer. Han spør og graver som om det var et intervju. Improviser, dikt og finn på noe som dere tror Hedvig ville like. Dere må bestemme dere for om det er på Ibsens tid eller i moderne tid.
c) Del klassen inn i større grupper 4-6. Hva drømmer dere om å gjøre når dere er ferdig på skole? Del drømmer! Bør foreldre ha noe å si når det gjelder fremtidsdrømmer?
d) Info: Hedvig lever et ganske stille og kjedelig liv. Det eneste hun gleder seg over er Vildanden som hun har i en kurv inne på mørkeloftet. Ellers liker hun og lese, og av og til hjelpe faren med å retusjere bilder, selv om han egentlig mener at hun ikke bør hjelpe på grunn av øynene.

Oppgave 4: En dag i Hedvigs liv

Del klassen opp i grupper på 4-5. Hver gruppe skal vise en situasjon fra Hedvigs liv. For eksempel kl. 8, kl 12, og kl 15 og kl 20. Vis med spill hva Hedvig gjør på akkurat disse tidspunktene. Det kan være verbale og eller non-verbale spill. Bruk et sjal som alle Hedvigene kan bruke slik at dere kjenner igjen Hedvig i de forskjellige spillene.
Lag litt struktur. Hver gruppe får et A-4 ark med klokkeslett. Når gruppene har øvd ferdig, lager gruppene en stor sirkel, som en klokke og viser spill for spill, tidspunkt for tidspunkt.

Tekstutdrag III

Gregers: Hør, si meg nu, - når De sitter der inne og ser på bilder, får De ikke lyst til å komme ut og se på den store riktige verden selv?
Hedvig: Neida! Jeg vil alltid bli her hjemme og hjelpe far og mor.
Gregers: Med å gjøre fotografier i stand?
Hedvig: Nei, ikke med det alene. Aller helst ville jeg lære å gravere slike bilder som de der står i de engelske bøkene.
Gregers: Hm. Hva sier deres far til det?
Hedvig: Jeg tror ikke far liker det; for far er så underlig i slikt. Tenk, han snakker om at jeg skal lære kurvfletting og stråfletting! Men det syntes jeg ikke kan være noe.

Oppgave 5: Sannhetens øyeblikk

Hedvig får høre at faren hennes ikke er faren hennes likevel. Dette er et grusomt øyblikk for Hedvig. Hjalmar vil med ett ikke se henne mer.
Alle i klassen lager en vegg, stiller opp skulder mot skulder. En må være Hedvig. Hun skal gå sakte langs denne veggen, og elevene sier en og en; "Han er ikke faren din så..", "Du har en annen far, du vet vel det?", "Han er ikke faren din, tenk!", " Tenk at Grossereren er faren din!" osv.
Den som spiller Hedvig må si noe om hvordan dette var. Hvordan tror dere Hedvig ville opplevd et slikt øyeblikk?. Hvordan var det for Hedvig?

Oppgave 6: Livsløgnen

Vildandens mest kjente sitat er følgende: ”Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.” Hva betyr dette sitatet?
Er det greit å lyve? Diskuter begrepene løgnhals, hvit løgn og livsløgn (en løgn man lever med, og på en måte aksepterer).
Del klassen inn i grupper på 4-5. Hva lyver dere om?

Eksempler fra media viser at alle mennesker lyver. Noen forskere er tatt i løgn om forskningsresultatenen sine, noen forfattere er tatt i løgn om deres biografi. Vi kan til og med lese i avisene at noen land lyver om hvorvidt de har kjernekraftvåpen eller ikke.
Livsløgnen i det Ekdalske hjem er at Hjalmar Ekdal ikke er Hedvigs far. Det er grosserer Werle som er det. Gina, moren til Hedvig, var tjenestejente i grossererens hus for 15 år siden. Hun giftet seg med Hjalmar Ekdal kort etter at huns sluttet som tjenestejente hos Werle. Dette får Gregers, sønnen til grossereren, snusen i og han vil åpne øynene til Hjalmar. Han sier at ekteskap må bygges på sannhet, ikke løgn og bedrag.
Hva syns dere om Gregers ”sannhetsprosjekt”?

Oppgave 7: Et møte i livet

Info: I stykket får vi vite at han som egentlig er Hedvigs far, grossereren, har forsøkt å gjøre opp for seg ved å støtte familien Ekdal økonomisk, med fotografutdannelse, husvære og mer. Videre får vi vite i stykket at han også gir Hedvig bursdagspresang, uten at de to noen gang har møttes. Hvordan ville det være om de to møtte hverandre?
To elever skal spille Hedvig og Grossereren, uten ord. De møtes og går en runde sammen. På hver side står de andre i klassen, og gir personene stemmer. Det er resten av klassen som fører dialogen mens de andre går tur, setter seg på en benk, rusler litt – ser på hverandre, ser bort fra hverandre osv. Det er lov å improvisere, dikte, fabulere.