Ungdomstiden

15-årige Henrik flytter fra Skien til Grimstad. Her blir han apotekerlærling, far, og han debuterer som dramatiker.

1843: Henrik er nå 15 år og konfirmert i Gjerpen kirke, Skien. Nå må han ut og klare seg selv. Han drar fra Skien 27. desember på skipet Lykkens Prøve, og reisen gikk til Grimstad.

Unge Henrik blir læregutt på apoteket i Grimstad. Han fikk ikke lønn, men fikk spise og sove gratis. Han var så fattig at han ikke hadde råd til verken undertøy eller sokker, blir det fortalt. Henrik brevvekslet med familien og kamerater i Skien mens han bodde i Grimstad. Noen av brevene er bevart, og det er derfor vi vet litt om hvordan han hadde det. Henrik var ensom den første tiden, men han likte seg på apoteket og hadde mye å gjøre. Som læregutt samlet han urter i heiene og på holmene rundt Grimstad. Urtene brukte apotekeren til å lage medisiner som han solgte på apoteket. Henrik hjalp også til med å ekspedere.

Fritid hadde Henrik lite av, men de ledige stundene brukte han til å lese eller skrive vers og rim. Han tegnet og malte slik han hadde gjort i Skien. Han begynte å lese, og ville ta eksamen for å kunne bli student.

I Grimstad var Henrik mer anonym enn han hadde vært i Skien. I Skien hadde alle kjent Ibsen-familien og faren som drev med forretninger. Alle visste at familien Ibsen hadde vært rike, men at de måtte selge nesten alt de eide på auksjon.

Grimstad var den gang en liten by, og på mange måter var den en miniatyr av Skien. Akkurat som i Skien, var det i Grimstad noen få velstående familier som ledet an i byen. De hadde landsteder, holdt fine selskaper og ball og arrangerte felles landturer. Begge småbyene hadde teaterselskap og leseselskap (" læseselskab"). De fikk også besøk av omreisende teatertrupper som var innom flere av byene langs kysten.

I 1846 tvinges apotekeren til å selge apoteket på auksjon. Henriks framtidsutsikter er usikre, men den nye apotekeren gir ham arbeid og en bedre hybel. Her kunne Henrik ha besøk av vennene sine. Vennene oppmuntret han til å skrive, og hans gode venn Ole Schulerud hadde så sterk tro på ham at han senere betalte hele utgivelsen av Ibsens første verk Catilina.

Verre var det at Henrik på denne tiden gjorde en av tjenestejentene på apoteket gravid. Han fikk i 1846 en sønn utenfor eksteskap med Else Sophie Jensdatter, en av tjenestepikene hos Reimann. Henrik ønsket ikke å ta ansvar for dette på annen måte enn ved å betale bidrag. Og var det noe han hadde lite av, så var det penger. Derfor måtte han legge veien om Skien for å snakke med sin far, Knud Ibsen, om barnebidragene. Hvordan denne samtalen forløp, vet vi ikke, men det er ikke utenkelig at det falt noen harde ord mellom dem. Det tok hele 25 år før det igjen var kontakt mellom far og sønn.

18-årige Henrik måtte møte i retten for å vedkjenne seg farskapet, og dermed måtte han betale bidrag i mange år.

Det er under oppholdet i Grimstad han for første gang får offentliggjort et dikt, "I høsten", og han skriver sitt første drama. I 1850 ble hans debutdrama, Catilina, utgitt i Kristiania under pseudonymet Brynjolf Bjarme.

Samme år dro han til Kristiania for å ta eksamen artium, trolig med tanke på å studere til lege ved universitetet i hovedstaden. Dette forsettet ble det aldri noe av. I stedet forsøkte han seg som journalist og startet sammen med Paul Botten-Hansen og A. O. Vinje det satiriske ukebladet Andhrimner, mens han fortsatte å skrive dramatikk.

I september 1850 fikk han sitt første skuespill oppført ved et teater, da Christiania Theater satte opp enakteren Kjæmpehøien.

Kilder:
Stein Erik Lunde: Biografien om Henrik Ibsen: Alt eller intet
Erik Henning Edvardsen: Henrik Ibsen om seg selv