Sagt og hørt om Henrik Ibsen

• Da Henrik var liten, fikk han en gullmynt i dåpsgave. Den var ment som et symbol på hell og lykke. Mynten forsvant ved et uhell under en sprekk i gulvet. Det ble revet opp planker og lett overalt, men mynten var og ble borte.
• Henrik kunne lese og skrive da han var bare 5 år gammel. Som 6-åring leste han i bibelen.
• Da Henrik var liten hadde han barnepike. En dag barnepiken skulle passe Henrik ,gikk de opp i kirketårnet. Der løftet barnepiken Henrik opp for at han skulle få se ned på torget og på huset deres. Men barnepiken løftet han ikke bare opp til tårngluggen, hun løftet ham også ut av tårngluggen i kirketårnet. Nede på bakken sto en skrekkslagen mor og fikk se det hele. Henriks mor, Marichen,besvimte og falt rett i bakken.
• Det sies at da familien Ibsen måtte selge alt de eide og flytte til Venstøp, sommerhuset sitt, ropte folk i byen skjellsord etter dem.
• Det sies at Henrik ofte ville leke for seg selv og være alene. Så viktig var det for ham at han av og til skal ha betalt vennener for å slippe å leke med dem.
• Som ung gutt bodde Henrik på Snipetorp i Skien med familien sin. Av og til satt han vinduskarmen på rommet sitt og ertet bondeguttene fra Gjerpen når de kom kjørende forbi med hest og vogn. Dette så bondeguttene seg mektig lei av, og en vakker dag da Henrik sto ute i gaten så de sitt snitt til å gi Henrik en real omgang juling.
• Som 15-åring måtte Henrik ut å søke lykken i verden, faren hadde skaffet ham jobb som apoteklærling i Grimstad. I romjulen skulle han dra med båten ”Lykken Prøve”. Av bagasje hadde han ikke annet enn bøker og konfirmasjonsdressen. Familien Ibsen var fattig på denne tiden.
• Henrik skal i unge dager ha fortalt kameratene sine at Knud Ibsen ikke var hans rette far.