Du er her: Hjem / Om Henrik Ibsen / Biografiske spor

Biografiske spor

Spor etter Ibsens liv i verkene.

Det er ikke uvanlig at diktere skriver om ting de har opplevd eller mennesker de har møtt. De bruker sine opplevelser og erfaringer i livet og dikter videre på dem. Noen ganger er steder eller personer dikteren kjente beskrevet. Når man kan kjenne igjen mange trekk fra en bestemt person i en tekst, sier man gjerne at han eller hun har vært modell for dikteren.

Det Ibsen har skrevet, er blitt tolket av Ibsen-forskere, teaterfolk, publikum og lesere over hele verden. Tolkningene er mange, og noen av dem må man ta med en klype salt. Men det er ingen tvil om at hvis man leter etter det, kan man finne spor av Ibsens liv i verkene hans. Vi kan finne mange paralleller til livet hans, helt tilbake til barndommen.

En gang skrev Ibsen i et brev: ”Alt hvad jeg har digtet, hænger paa det nøjeste sammen med hvad jeg har gennomlevet om end ikke oplevet.”

Det betyr at det ikke går an å lese eller se Ibsens skuespill og tro at han har opplevd det selv, men han har skapt det i fantasien og levd seg inn i det.

Det er viktig å skille mellom kunstverket og kunstneren som skapte det. Samtidig er det umulig å skille mellom dem, for alt en kunstner skaper, er påvirket av det livet han eller hun har levd.

I flere av dramaene sine har Ibsen brukt navn på personer og steder han kjente fra sin barndomstid i Skien. Ibsen ble født i Stockmannsgården, og i skuespillet En folkefiende heter hovedpersonen nettopp Dr. Stockmann.

I Vildanden beskriver Ibsen et mørkeloft som er svært likt loftet i huset der han bodde som gutt. Det var mørkt, det var mange bøker der, og på dette loftet fant man til og med en av bøkene som nevnes i skuespillet. Hovedpersonen i Vildanden er ei jente som heter Hedvig, akkurat som søsteren til Henrik.

Lillebroren til Henrik, som het Nicolai, ble skadet da barnevakten mistet ham i gulvet som baby. Han ble funksjonshemmet av skadene han fikk. I forarbeidet til skuespillet Samfundets støtter, sendes det bud om at Nikolai er falt ned i skurebaljen. I et annet stykke, Lille Eyolf, faller den lille sønnen til familien Allmers ned fra stellebordet, blir delvis lam og må bruke krykke.

Henriks mor, Marichen, hadde en gammel tante som bodde på loftet sammen med Henrik; faster Plough. Mange mener hun har likhetstrekk med Rottejomfruen som opptrer i dramaet Lille Eyolf.

Diktet "Terje Vigen" beskriver områder i Grimstad skjærgård der Ibsen selv bodde i noen år. Det finnes også en gravstein med nesten det samme navnet rett utenfor Grimstad by.

Mange mener at Mor Åse og faren Jon Gynt i Peer Gynt har mange likhetstrekk med Henriks egne foreldre, Marichen og Knud Ibsen. Les og bedøm selv!

Samfundet støtter kom ut mange år etter at Ibsen hadde flyttet fra Grimstad. Likevel er det mange som mener at Ibsen i dette stykket har beskrevet personer og hendelser i Grimstad fra tida han bodde der. Dramaets hovedperson, konsul Karsten Bernick, har flere trekk fra en kjent og mektig Grimstadborger; Morten Smith Pedersen. I likhet med hovedpersonen i dramaet oppholdt Smith Pedersen seg en periode i Frankrike og overtok sin mors forretning da han kom hjem. Både Bernick og Smith Pedersen var skipsredere og verftseiere. Smith Pedersen hadde en søster som var ugift og arbeidet som lærer. Det samme gjelder Bernicks søster i dramaet.

Kilder:
Stein Erik Lunde: Biografien om Henrik Ibsen - Alt eller intet