Peer Gynt,1867

Peer Gynt ble skrevet i Italia, i Roma, på Ischia og i Sorrento.

Det ble utgitt i bokform for første gang den 14. november 1867 i København.

Henrik Ibsen ga det selv undertittelen et dramatisk dikt, og hele verket er skrevet på rim. Det er skrevet som et lesedrama, og var i første omgang ikke beregnet til oppføring på scenen.

Peer Gynt hadde urpremiere på Christiania Theater 24. februar 1876 med musikk av Edvard Grieg.

Stykket sies å være et oppgjør med en flokkmentalitet Ibsen mente å kjenne igjen i den typiske nordmann.

Sammendrag:

Peer Gynt er sønn av den en gang rike og vel ansette Jon Gynt. Men faren drakk og tapte pengene, og nå lever Peer og mora hans Åse i fattigslige kår. Peer vil gjerne skape det faren har tapt, men roter det meste til. Han dagdrømmer, skryter og lyver. Han blir innblandet i slagsmål, og han røver med seg bruden Ingrid på Hægstad på selve bryllupsdagen hennes. Slik blir han lyst fredløs og må rømme fra bygda. Under flukten møter han tre elskovssyke seterjenter: Den grønnkledde, Dovregubbens datter - som han vil gifte seg med, og Bøygen.

Solveig, som Peer møtte i bryllupet og ble forelsket i, kommer til hytta hans i skogen for å leve med ham. Men han drar fra henne og begir seg ut på en lang reise. Han blir borte i mange år og går inn i en rekke forskjellige yrker og roller. Han blir forretningsmann i lyssky forretninger på Marokkokysten, vandrer gjennom ørkenen, møter Memnonstøtten og Sfinxen, blir beduinhøvding og profet, prøver å forføre beduindatteren Anitra, og han ender som gjest på galehuset i Kairo hvor han blir hyllet som keiser.

Når han som gammel mann er tilbake i hjembygda, treffer han Knappestøperen. Han sier at Peers sjel må i støpeskjeen sammen med annet mislykket gods, dersom han ikke kan gjøre rede for når i livet han har vært "seg selv". Peer møter også Den magre, som mener at han ikke kan regnes som en ekte synder som kan sendes til helvete.

Peer kommer i sin fortvilelse fram til Solveig, som har ventet på ham i hytta helt siden han reiste. Hun forteller ham at han hele tiden har vært seg selv - i hennes tro, håp og kjærlighet.

Rolleliste:

Aase – en bondes enke
Peer Gynt – hennes sønn
To kjerringer med kornsekker
Aslak – smed
Bryllupsgjester
En kjøgemester
En spillemann
Et par innflytterfolk
Solvejg og Helga – innflytternes døtre
Bonden på Hægstad
Ingrid – bondens datter
En brudgom
Brudgommens foreldre
Tre seterjenter
En grønnkledd kvinne
Dovregubben
Flere hofftroll, trolljomfruer og trollunger
Et par hekser
Tomtegubber, nisser, haugfolk, osv.
En stygg unge
En stemme i mørket
Kari – husmannskone
Master Cotton
Monsieur Ballon
Herr von Eberkopf
Herr Trumpeterstraale
Reisende herrer
En tyv
En heler
Anitra – en beduinhøvdings datter
Arabere
Slavinner
Dansende piker
Memnonstøtten
Sfinksen ved Gizeh
Professor dr. phil. Begriffenfeldt – forstander for dårekisten (sinnssykeanstalten) i Kairo
Huhu – målstrever fra Malebarkysten
Hussejn – østerlandsk minister
En fellah (landbruksarbeider) med en kongemumie
Flere «daarekistelemmer» (sinnssyke) og deres voktere
En norsk skipper
Hans mannskap
En fremmed passasjer
En prest
Et likfølge
En lensmann
En knappestøper
En mager person

-----------------

Her følger en introduksjon til Teater Ibsens oppsetning av Peer Gynt, som hadde premiere fredag 23. mai 2008.

I Teater Ibsens oppsetning er første del av stykket lagt til idylliske Brekkparken i Skien. En forteller leder publikum gjennom historien om Peer og hans opplevelsesrike ferd gjennom livet. Reisen bringer oss fra Brekkeparken via Menstad til steinbruddet på Bjørnstad.

Velkomne, godtfolk! No skal dykk få høyra ein gammal song
Songen om ein mann, ein galen gut som levde her ein gong.
Songen er fyld av eventyr, av lygn og tant og sut.
Full av drift og draumar om det å koma ut.
Det er soga om Peer. Og det er soga om deg.
Det soga om dykkar, um oss sjøl og landet kor me bur
Soga er pikkandes liten og ho er fælandes stor.
Eg såg. Eg veit.
Soga er sann, dykk fer berre lita på mitt ord.

Brekkeparken

”Peer, du lyver!”
Peer er akkurat kommet hjem etter 6 uker på reinsdyrjakt uten våpen og bytte. Han legger ut om et fantastisk møte med en reinsbukk, hvordan han var nær ved å fange den til han med ett satt på skrevs over bukkeryggen nedover Gjendin-eggen. Han legger ut om den dramatiske ferden helt til det går opp for moren at historien høres kjent ut og at dette bare er løgn og forbannet dikt.

Faren til Peer, Jon Gynt, har vært en drukkenbolt og ødslet bort familiens penger. Nå er han død, og mor Åse ønsker at Peer skal gjenreise familienes ære. Peer sier at han skal gjøre noe riktig stort. ”Jeg skal bli konge, keiser!”

Du kunne ha vunnet odelsjenta Ingrid på Hægstad gård dersom du hadde villet, parere mor Åse, men de sjansene forspilte du. Ingrid skal gifte seg med Mads Moen, men det hindrer ikke Peer i å sette kursen mot Hægstad. På Hægstad har bruden låst seg inne og nekter å komme ut. Brudgommen ber Peer om hjelp og det hele ender med at Peer røver med seg Ingrid til fjells.Oppe i fjellet blir han fort lei henne. Det er Solveig, jenta han møtte under bryllupsfesten, han tenker på og til Ingrid meddeler han at”Djevelen stå i alt som minner!Djevelen stå i alle kvinner, --Uten en -!” Hele sognet er nå ute på leiting etter rømlingene. Solveig forsvarer Peer og sender letemannskapet i feil retning.

Forestillingen i Brekkeparken er over, og publikum geleides til bussene som frakter dem videre på ferden.

Menstad :

Velkomne til Menstad. På denne grunn stod ein gong eit viktig slag.
Men, som dykk alle veit, det er ikkje difor me er samla her i dag.
Det handlar stadig om Peer. Han vart fredlaus, flykta gong på gong.
Slek kloden snurrar sakte rundt - slek skrir vår song.

Peer er lyst fredløs etter bruderovet og befinner seg på flukt. Oppe i fjellene møter han seterjentene som er yre og kåte. De skriker etter gutter, etter menn og etter troll.

”Jeg er mange hoders troll, og mange jenters gutt!” svarer Peer.

Den grønnkledde kommer. Hun er dovregubbens datter og bor i farens slott inne i Rondane, Dovregubbens hall. Peer følger henne dit og vil gifte seg med henne mot hele kongeriket som medgift. Dovregubben selv, kong Brose, har ingenting i mot det så sant Peer holder sin del av pakten. Å leve på trollers vis.

”Der ute under det skinnende hvelv,
mellom menn det heter: "Mann, vær deg selv!"
”Her inne hos oss mellom trollenes flokk
det heter: Troll, være deg selv nok.”

Når han derimot skal rispes i venstre øye slik at alt han ser ”tykkes gildt og gjevt”. og får vite at synet aldri vil heles tilbake, takker han for seg. Solen står opp, trollene flykter og Peer er ute.

Ute av dovregubbens hall hører Peer en stemme: ”Gå utenom, Peer!”

Stemmen kaller seg ”meg selv” eller ”den store bøygen” og representerer trangen til å vike unna for det som er vanskelig i livet.

Peer er fortsatt fredløs og jaget i fjellet. Hjemme har mor Åse har mistet gård og grunn. Hun roter i gamle esker og finner en gammel støpe-skje.

”Med den har han lekt knappestøper, smeltet og formet og prekt.”

Solveig er sammen oppe i fjellet, men når Den grønnkledde kommer med byttingen hans, gjør Peer som bøygen, går utenom og flykter igjen.

Mor Åse ligger for døden, og Peer kommer til henne. Han forteller henne om en eventyrlig reise til himmelriket og mor Åse dør. Peer reiser videre.

(For publikum er det nå matpause med servering på Dårekisten Kafe. )

The International Bar: Peer er ute i verden. Han er blitt en holden forretningsmann med et kobbel av internasjonale venner. Rikdommen vil han bruke til å bli keiser. Over hele verden. Han er en verdensborger av gemytt og presenterer Det Gyntske Selvet.

”Det gyntske selv,- det er den hær av ønsker, lyster og begjær,- det gyntske selv, det er det hav av infall, fordringer og krav, kort alt; som nettopp mitt bryst hever, og gjør at jeg, som sådan, lever. Men som Vårherre trenger muldet, skal han bestå som verdens Gud, så har jeg behov for gullet, om jeg som keiser Peer skal ta meg ut.

Han lever etter regelen om at ”den som ei gjør ondt, gjør godt”, og holder alltid med den som ser ut til å vinne. Han er opportunistisk og kynisk, og vennene svikter ham til slutt.

Peers reise fortsetter. Han finner de stjålne klærne etter en beduinhøvding, og blir mottatt som den gjenkomne profet når han viser seg for de lokale stammene.

”Jeg har lest på trykk - og satsen er sann - "ingen blir profet i sitt eget land". ”

I ørkenen treffer han Anitra. Han prøver å forføre henne, men lykkes bare måtelig. Peer sier at; ”Kvinnene, de er en skrøpelig slekt”.

Han reiser videre til Egypt hvor han møter Sfinksen. Han spør ”Hvem er du?”. Her møter han Begriffenfeldt, forstanderen for dårekisten, som utroper han til keiser på ”selvets fundament” nettop fordi han har løst sfinksens gåte.

”Fortolkerens keiser er funnen!”

Peer bryter til slutt sammen til, og roper etter ”alle dårers formynder”.

Kor vart Peer av etter detta? Kva var det han gjorde?
Her har soga eit hol av dei store.
For det var ikkje slik det endte.
Etter mange år dukker han opp - ute på havet igjen.
Denne gang med storm i vente.

Peer er på vei hjem til Norge etter mange års utlendighet. Han er blitt en gjerrig og gretten gammel mann full av menneskeforakt. På båten møter han Den fremmede passasjer, som ønsker å låne liket hans når han er død. Det blåser opp til storm og skipet forliser. Peer redder seg i land på bekostning av livet til skipskokken.

Publikums gyntske reise fortsetter videre til siste akt i steinbruddet på Bjørnstad.

Steinbruddet: Peer er hjemme igjen. Først kommer han til en begravelse hvor presten beretter om en mann som sviktet nasjonen ved å unndra seg krigen, men som på den andre siden gjorde en livsinnsats for å berge sin familie.
Han blir plaget av stemmer som minner ham alt han ikke har gjort med livet sitt. Sanger han ikke sang, verker han ikke øvde, tårer han aldri felte, spørsmål han aldri stilte. Så møter han endelig Knappestøperen. Han forteller Peer at han har forspilt livet sitt og må smeltes om. Han har verken vært dydig nok eller syndig nok til å få et nytt liv verken i himmelen eller helvete.

”Du Peer var jo eslet til en blinkende knapp
på verdensvesten, men hempen glapp.
Og derfor skal du i vrakgods-kassen
for, som det heter, å gå over i massen.”

Peer ber om å få bevise, gjennom vitners attester, at han har vært seg selv. I sin leten etter bevisene møter han igjen personer fra livet sitt. Han finner en løk, skreller den for å finne kjernen, men den er ikke å finne. Han skjønner han selv er uten kjerne og begynner å erkjenne at livet hans har vært bortkastet.. Alt han har gjort, har vært halvveis.

Men Solveig har tatt vare på bildet av den han skulle ha vært, og det er det hun forholder seg til.
”Intet har du syndet, min kjæreste gutt.”

Peer forstår ikke og tror han er fortapt.
”Hvor var jeg som den hele, den sanne? Hvor var jeg med anelsens stempel på min panne?”
Solveig svarer.
”I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.”