Lille Eyolf, 1894

Lille Eyolf er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1894. Stykket hadde premiere på Deutsches Theater i Berlin 12. januar 1895.

Sitat: Asta: Men gleden, - den må deles med noen mener De? Borgheim: Ja, hva lykke var der eller i å være glad?

Handling:

Familien Allmers bor ved en liten by i nærheten en fjord. Familien består av mor og far og en ni år gammel gutt som er delvis lam, lille Eyolf. At Eyolf er lam skyldes at han som liten falt ned fra stellebordet. Faren skulle se etter han, men Rita, moren til Eyolf lokket og lurte faren med seg inn på sideværelset for å få litt tid med han alene. Faren klarer aldri å tilgi seg selv og blir veldig opptatt med arbeidet sitt. Rita er fra seg av fortvilelse og lengter etter mannen sin slik han var før ulykken. Foreldrene til lille Eyolf har det ikke noe godt sammen etter ulykken. Eyolf vokser til og klarer på et vis å leve med skaden, men han har hele tiden drømmer og lengsler om å kunne leke og gjøre det som andre barn gjør; lekesloss, svømme, skyte med pil og bue og kanskje til og med bli soldat engang.
En gammel kone kommer til huset for å spørre om de har ”noe som nager og gnager i huset”. Det er Rottejomfruen. Eyolf skjønner med engang at det er henne. Rottejomfruen lokker rottene med seg ut på fjorden hvor de drukner. Ingen i huset mener de har noe slikt gnagende å kvitte seg med.

Rolleliste:
Alfred Allmers, far til Eyolf
Fru Rita Allmers, mor til Eyolf
Eyolf, deres sønn, ni år gammel
Frøken Asta Allmers, Alfreds yngre halvsøster
Ingeniør Borgheim
Rottejomfruen

...

Sceneanvisninger:
En smuk og rikt utstyrt havestue. Mange møbler, blomster og planter. I bakgrunnen åpne glassdører ut til en veranda. Vid utsikt over fjorden. Skogkledde åser i det fjerne. På hver side av sideveggenen dør, den til høyre er en dobbeltdør og lengst tilbake. Foran til høyre en sofa med løse puter og tepper. Stoler og et lite bord ved sofahjørnet. Foran til venstre et et bord med lenestoler omkring. På bordet står en åpen håndkoffert. Det er tidlig sommermorgen og varnt solskinnsvær.

Et utdrag fra første akt.
Asta (setter seg ved bordet til venstre): Eyolf! Kom her bort til meg, så skal jeg fortelle deg noe.
Eyolf (går derhen): Hva er det for noe, tante?
Asta: Tenk deg, du Eyolf, - jeg har sett Rottejomfruen.
Eyolf: Hva! Har du sett Rottejomfruen! Å, du bare narrer meg!
Asta: Nei, det er sant. Jeg så henne i går.
Eyolf: Hvor så du henne da?
Asta: Jeg så henne på veien, utenfor byen.
Allmers: Jeg så henne også et sted opp i landet.
Rita (som sitter i sofaen): Kanskje vi også får se henne da, Eyolf.
Eyolf: Tante, er det ikke underlig du, at hun heter Rottejomfruen?
Asta: Folk kaller henne bare så fordi hun reiser rundt land og strand og fordriver alle rottene.
Allmers: Egentlig skal hun nok hete frøken Varg, tror jeg.
Eyolf: Varg? Det betyr jo en ulv, det.
Allmers (klapper ham på hodet). Vet du det også, du, Eyolf?
Eyolf (betenksomt). Så kanskje det kan være sant allikevel at hun er varulv om natten. Tror du det, pappa?
Allmers: Å nei, det tror jeg ikke. – Men nu skulle du gå ned og leke litt i haven.

Lille Eyolf som moderne kunstfilm anno 2009: http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=519187

http://ibsen.net/index.gan?id=11183181&subid=0

Anmeldelse fra Nationaltheatrets oppsetning i 2002; http://www.teaternett.no/forum/forestillingskritikker/2002/0919-19014.htm