Kjærlighetens komedie,1862

Kjærlighetens komedie er et av Ibsens ungdomsdramaer og er hans eneste komedie. Stykket er i 3 akter. Det ble utgitt som nyttårsgave til abonnentene av Illustreret Nyhedsblad 31. desember 1862.

Kjærlighetens komedie er et lystig, farseliknende stykke med etiske og filosofiske undertoner. Her henvises det både til unionsoppløsning og språkstrid. Poesien i sommernattsscenene rommer svake gjenklang av Shakespeares lyriske komedier.

De som er med:

Fru Halm: embetsmannsenke og pensjonatvertinne
Svanhild: fru Halm datter
Anna: fru Halm datter
Falk: ung forfatter som bor på fru Halms pensjonat
Lind: ung teologisk student som bor på fru Halms pensjonat
Guldstad: kjøpmann
Styver: kopist og forlovet med frøken Skjære
Frøken Skjære: Styvers forlovede
Stråmann: prest, fra landet og gift med fru Stråmann
Fru Stråmann: prestens kone og mor til hans barn I tillegg møter vi studenter, gjester, Stråmann sine barn, familier, tjenestepiker og forlovede par.

Handling:

I Kjærlighetens komedie møter vi det unge paret Falk og Svanhild som hals over hode forelsker seg. Falk er en ung, viril og kunstnerisk levemann som sverger for all verden at han aldri skal binde seg. Han vil på ingen måte ende opp som menneskene rundt seg - i et kjedelig og pliktoppfyllende liv, helt uten lidenskap og lek. Men det er før han møter Svanhild.

Svanhild er ei dame etter Falks smak. Hun er selvstendig, sta, ambisiøs og sterk - og veldig vanskelig å gifte bort, ifølge hennes mor. Svanhild er noe annet enn de andre damene, og noe helt eget for sin tid. Svanhild ser mulighetene i livet og ønsker seg noe mer enn en guvernantestilling og strikketøy, noe samfunnet rundt henne til nå har satt en stopper for.

De skal virkeliggjøre den ideelle kjærligheten, men mens forelskelsen rir som aller verst, bestemmer de seg likevel for å gå fra hverandre. De mener at ekte kjærlighet kun kan overleve i idéenes verden, og ikke i virkeligheten der alle livets og hverdagens trivialiteter vil komme i veien for den sanne kjærligheten. Den rene lidenskap kan vare noen år, men ikke livet ut. Ekteskapet og dets forpliktelser tar ikke bare livet av lidenskapen, men også av romantikken. Flere av de andre kjæresteparene vi møte i stykket beviser nettopp dette, mener det unge paret.

Tema:

Kjærlighetens komedie er et satirisk oppgjør med borgerskapets syn på kjærlighet og ekteskap. Henrik Ibsen latterliggjør her de borgeliges hjem, deres forlovelser og deres ekteskap. Med en resignerte erkjennelse av den uoverstigelige kløften mellom ideal og virkelighet må det gryende forholdet mellom Falk og Svanhild opphøre slik at de kan bevare ideen om kjærligheten.

Kjærlighetens komedie tar for seg de store følelsene og viser stormfull forelskelse, påfølgende forlovelse og ekteskap med ulike utfall. Vi blir stilt overfor spørsmålet: Har kjærligheten evig makt? Hva venter vi oss av kjærligheten? Svanhild og Falk er forelsket. De skal virkeliggjøre den ideelle kjærlighet. Tror de, inntil spillets djevel, i grosserer Guldstads skikkelse, konfronterer dem med at den rene lidenskap kan vare noen år, men ikke livet ut. Kjærlighet og lidenskap er en ting, forlovelse og ekteskap noe helt annet. Svanhild og Falk bryter forholdet. Bare slik kan de bevare ideen om kjærligheten. Svanhild ofrer seg for at Falk kan virkeliggjøre seg som åndelig dikter.
Parene vi møter er alle i forskjellige faser av kjærlighetsforholdet og er med på å underbygge tema i verket.

Herr og fru Stråmann har vært gift i flere år og har 8 barn. Som ung forelsket mann skrev Herr Stråmann med.både ånd og smak, sier Guldstad. Han musiserte, spilte komedie og malte. Han skrev sågar elskovsvers til sin elskede, 7 sonetter til Maren. Fru Stråmann vokste opp som rikmannsdatter med mange beilere. Da hun forelsket seg i Stråmann brøt hun med familien og flyttet sammen med han. Et år etter fikk Stråmann sitt prestekall nordpå, og ekteskapet tok liv av all kreativitet og lidenskap, fortsetter Guldstad.

Styver og frøken Skjære har vært forlovet en tid og forlovelse er noe annet enn forelskelse, uttaler Styver. Under selve forelskelsen var det som om pennen ble stemt og ikke spisset, og det var som melodier da han skrev dikt til sin den gang kjære. Etter at forlovelsen mellom de to ble inngått, og hun ble hans kjæreste, har han ikke lenger følt trang til å dikte. Det er som om han har mistet evnen, sier han selv, og isteden for poesi blir selv de enkleste vers til jus.

Herr Lind og Anna er det nyforelskede paret som inngår forlovelse i 1 akt. Paret er i lykkerus og Lind tenker over hode ikke på fremtiden, men lever kun i nået. Likevel er de snart over den første lidenskapen. Lind vil gjøre tjeneste i Afrika, i forelskelsesrus har Anna har lovet å reise med. Etter samtaler med de andre, og med frøken Skjære i spissen, blir de derimot enige om å utsette reisen på ubestemt tid. Lidenskapen har begynt å slokne.

Guldstad svermer også for frk Halm, og frir endatil til henne etter at forelskelsen mellom henne og Falk er allment kjent. Han har også vært forelsket i Maren Stråmann i sin ungdom. Guldstad er det vi kan kalle djevelen i stykket. Han etterlever datiden borgelige moral og etikk ved å tilby Svanhild ekteskap i tråd med datidens forventinger til ”forretningsekteskapet”.

I Ibsens original foregår handlingen på fru Halms løkke ved Drammensveien. I sceneanvisningene til 1. akt blir omgivelsene beskrevet i detalj:

Scenen forestiller en smuk have med uregelmessige med smagfulde anlæg; i baggrunden ses fjorden og øerne udover. Til venstre for tilskuerne hovedbygningen med veranda og ovenover denne et åbent kvitvindu; til højre i forgrunden et åbent lysthus med bord og benke. Landskabet ligger i stærk aftenbelysning. Det er tidligt på sommeren; frugtttrærne blomstrer.)

(Når teppet går op, sidden FRU HALM, ANNA og FRØKEN SKÆRE på verandaen, de to første med håndarbejde, den sidste med en bog. I lysthuset ses FALK; LIND; GULDSTAD og STYVER; på bordet står punchmugge og glasse. SVANHILD sidder alene i baggrunden ved vandet.)

...

I Teater Ibsens musikalversjon fra 2008, iscenesatt av regissør Trond Lie og scenograf Hans Petter Harboe, er åpningsscenen denne: Vi befinner oss utendørs, hovedscenografien er et stort, krokete og litt trollsk tre, og i treet kan vi se et stort rede. Under treet sitter en familie og holder picnic. Falk befinner seg oppe i treet, i redet. Det viser seg at alle rollefigurene er skissert som fugleskikkelser, noe som understrekes både av regi og kostymer. Musikken er nyskrevet til oppsetningen av Guttorm Guttormsen. http://trond-lie.blogspot.com/2008/01/kjrlighetens-komedie.html