Hedda Gabler, 1890

Hedda Gabler er både et drama av Henrik Ibsen og et navn på en av rollene i stykket. Det ble først utgitt i 1890 og hadde premiere året etter i Tyskland. Stykket vakte sterk debatt, blant annet fordi noen (mannlige) kritikere mente Hedda var en "unaturlig" kvinne. Men den sterke støtten, ikke minst fra teaterfolk, bidro til at det snart ble allment anerkjent som et nytt, stort Ibsen-stykke.

Rolleliste

Fru Hedda Tesman, gift med: Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie
Frøken Juliane Tesman, hans tante
Fru Elvsted
Assessor Brack (Assessor var medlem av domstol, nå brukes ordet dommer)
Ejlert Løvborg
Berte, tjenestepike hos Tesmans

Handling

Hedda Tesman er datter av general Gabler. Han er død og har ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene og er gift med Jørgen Tesman. Når stykket begynner har Hedda og Jørgen nettopp vendt tilbake etter et halvt års bryllupsreise. Jørgen har brukt tida på studier og arkivarbeide, mens Hedda forteller til husvennen Brack at hun selv har kjedet seg på reisen.

Til tross for tydelig motvilje mot ektemannen er hun blitt gravid, noe hun hittil har benektet overfor omgivelsene. Jørgen blir ved hjemkomsten møtt med den dårlige nyheten om at han kommer til å få konkurranse til professoratet fra en av Heddas tidligere beundrere, Eilert Løvborg. Løvborg er kjent som en begavet, men alkoholisert bohemtype. De siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv og skrevet to avhandlinger under inspirasjon fra og i samarbeide med Thea Elvsted.

Ved stykkets begynnelse har han kommet til byen, og har med seg et av manuskriptene. Thea, som er dypt forelsket i ham, har forlatt mannen sin og reist etter ham. I løpet av to dager setter Hedda i scene en rekke hendelser som får dramatiske følger. Hun får Løvborg til å drikke seg full og delta på et herreselskap hos assessor Brack. I løpet av festlighetene mister han manuskriptet til sin nye bok. Jørgen Tesman finner det, og overlater det i Heddas varetekt. Men Hedda unnlater å fortelle Løvborg at hun har manuskriptet. Hun gir ham en av farens pistoler for at han skal ta livet av seg "i skjønnhet", og brenner manuskriptet.

Løvborg blir imidlertid drept ved et vådeskudd i et horehus. Brack, som vet hvor pistolen kom fra, prøver å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Thea og Tesman finner hverandre i arbeidet med å rekonstruere Løvborgs manuskript ut fra notater Thea har tatt vare på. Når Hedda skjønner at hun er i klørne på Brack, og uten livsoppgave, griper hun den andre av generalens pistoler - til eget bruk.

...

Hedda Gabler handler altså om en kvinne som er opptatt av å bli en sosial suksess, men samtidig dypt utilfreds med det. Hedda er 29 år, og hun har giftet seg med en mann hun ikke elsker for pengenes skyld.

Rollefiguren Hedda Gabler er en av de store dramatiske rollene innen teateret, og er av flere kalt det kvinnelige motstykket til Hamlet. Andre beskriver henne som "en slags Nora Helmer på vranga" ( Nora i Et dukkehjem). Der Nora har romantiske ideer om ekteskap, kjærlighet, samliv og så videre, har Hedda har et dypt kynisk syn på det alt sammen.

Hedda har blitt fremstilt som en idealistisk heltinne i kamp mot samfunnet, et offer for sin samtid, en prototypisk feminist og en manipulerende skurk. Hedda er allsidig: Hun kan være både snill og slem, egoistisk og idealistisk, kynisk og drømmersk samtidig. På teatret hadde bare menn fått lov til å ha slike allsidige personligheter før Ibsen begynte å skrive sine seine kvinneroller. Kvinner som er både intelligente, sympatiske, har store feil og spiller "skurkeroller", som Hedda på et vis gjør, er en oppfinnelse av den gamle Ibsen.

Heddas korrekte navn i stykket er Hedda Tesman; Gabler er hennes pikenavn. Om tittelen skrev Henrik Ibsen: «Min hensikt ved å gi dette navnet var å antyde at Heddas personlighet mer bør ansees som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.»

Dette har gjort Hedda Gabler til en av de store ønskerollene for kvinnelige karakterskuespillere. I Ibsens samtid gjorde hun voldsomt inntrykk, ikke minst ved teatrene, der kvinneskikkelser som var søte, myke, snille og ofte litt "dumme" dominerte. I England fikk Hedda spesielt mye å si for en del radikale unge skuespillerinner. Noen av dem, som senere ble ledende i Suffragette-bevegelsen, sa senere at å spille Hedda Gabler hadde vært viktig for at de ble sufragetter (kvinnesaksforkjempere).

...

Fra 2. akt.
LØVBORG (som ufravendt har sét på hende, siger sagte og langsomt).
Hedda – Gabler!

HEDDA(skotter hastig hen til ham).
Nå! Hys!

LØVBORG (gentager sagte).
Hedda Gabler!

HEDDA (ser i albumet).
Ja, så hed jeg før i tiden. Den gang – da vi to kendte hinanden.
(…)
LØVBORG (med harmfylt stemme).
Hedda Gabler gift? Og det med – Jørgen Tesman. (…) Svar mig så, Hedda – hvor kunde du gå hen og gøre dette her?

HEDDA (tilsynelatende fordybet i albumet). Bliver De ved at sige du til mig, så vil jeg ikke tale med Dem. (…) De kan få lov til at tænke det. Men De må ikke sige det.