Fruen fra Havet, 1888

Fruen fra Havet er et drama av Henrik Ibsen. Stykket ble utgitt 28. november 1888 og hadde premiere på både Christiania Theater og Hoffteatret i Weimar 12. februar 1889.

I Fruen fra havet tar Ibsen opp problematikken rundt hvilke konsekvenser de valgene vi tar får for oss selv og andre.

sitat: "Jeg sitter paa berget og ser ned paa de skummende bølger."

Handling:
Familien Wangel lever i en liten by nord i landet. Faren, som er lege, har blitt enkemann og har giftet seg på nytt med en mye yngre kvinne, Ellida. Fra før har Wangel døtrene Hilde og Bolette. Ellida har vokst opp ute ved et fyr, og hun er sterkt knyttet il havet. Om sommeren bader hun hver dag, uansett vær. Hun er likevel ikke helt fornøyd, hun føler seg som en havfrue på land. I sin ungdom møtte hun en sjømann; den fremmede, kaller hun ham. Ellida lovet å vente på han.

En dag kommer han og sier han vil ha Ellida med seg, men nå er Ellida gift og er stemor til to jenter. Ellida må ta et valg. Hun kjenner seg dratt mot havet og mot den fremmede som hun en gang lovet å vente på. I en kraftig diskusjon med mannen sin, dr Wangel, sier Ellida at hun ikke valgte av kjærlighet når hun giftet seg med han. Hun valgte ut i fornuft. Stedatteren, Bolette, har det nå på samme måte. Hun kan velge mellom å bli hjemme og stelle for faren sin eller gifte seg med sin gamle lærer. Sammen med læreren vil hun få reise og oppleve verden. Bolette velger sin gamle lærer, og Ellida velger etter mye om og men mannen sin.

Rolleliste:
Doktor Wangel: distriktslege
Fru Ellida Wangel: hans andre kone
Bolette: datter fra første ekteskap
Hilde: datter fra første ekteskap
Overlærer Arnholm
Lyngstrand: maler
Ballested: billedhugger
En fremmed mann
Unge folk fra byen
Turister
Sommergjester

...

Sceneanvisninger:
Handlingen foregår ved sommertid i en liten fjordby i det nordlige Norge.
Doktor Wangels hus med stor overbygget veranda til venstre. Hage foran og omkring. Nedenfor verandaen en flaggstang. Til høyre i hagen en løvhytte med bord og stoler. Hekkegjerde med en liten inngangsdør i bakgrunnen. Bak gjerdet en vei langs stranden. Allè ved veien. Mellom trærne ses fjorden og høye fjellrekker og tinder i det fjerne. Det er en varm og strålende klar sommermorgen.

Et lite utdrag:
Arnholm: Jeg tror det vil være godt for Deres stemor at hun får gjøre denne lille reisen.
Bolette: Tror De det?
Arnholm: Ja, jeg gad vite om det ikke ville være bra for alle parter at hun får komme litt ut i mellem?
Bolette: Flytter hun nå i morgen hjem igjen til Skjoldviken, så kommer hun visst aldri mer her inn til oss.
Arnholm: Men, kjære Bolette, vhor faller De da på slikt?
Bolette: Jo, det tror jeg fullt o fast. Pass De bare på! De skal se, - hun kommer ikke igjen. I alle fall ikke så lenge jeg og Hilde er har i huset.
Arnholm: Hilde også?
Bolette: Nå. Med Hilde kunne det kanskje enda gå. For hun er ikke stort mer enn et barn ennu. Og så forguder hun Elida i grunnen, tror jeg. Men med meg er det annerledes, ser De. En stemor, som ikke er så svært meget eldre enn en selv-

Anmeldelse: http://www2.scenekunst.no/artikkel_2228.nml